Suksess med netthandelFestutstyr.no

Fra slushmaskin til nettbutikk. Møt Festutstyr.

Med Liv Anett Askevold Oppegård

Liv startet med en slushmaskin til sin egen bursdag. Her forteller hun om å bygge Festutstyr.no, håndtere vekst og velge bort deler av virksomheten for å satse på nettbutikken.

Spotify (åpner i ny fane)Apple Podcasts (åpner i ny fane)

Skal vi se på
nettbutikken din?

Fortell litt om butikken din og hva du vil få til, så ser vi om Moen & Co kan hjelpe deg videre.

Book en prat (åpner i ny fane)

I denne episoden

Thomas og Liv snakker om å finansiere vekst, ansette og holde kontroll når ordremengden øker. Liv deler også historien om den fysiske butikken som åpnet rett før Norge stengte ned.

  • Å bygge en virksomhet uten eksterne investorer
  • Sesongtopper, ansettelser og kontroll på kostnadene
  • Valget om å satse fullt på netthandel

Les samtalen

Automatisk transkribert. Enkelte ord og navn kan være feil.

I dag har jeg gledet å interesse deg til Liv Askevold Oppegård, som er dama bak festutstyr.no, og får en fantastisk reise Liv har hatt. Fra å kjøpe slørsmaskin for det at hun ikke fant noe sted å leie, til å begynne å leie det ut, til å nå bygge opp et svært nettbutikk-imperium. Det å åpne fysisk butikk, det å trekke tilbake eller lage fysisk butikk.

Vis hele transkriptetSkjul hele transkriptet

Liv har lært veldig mye, og i denne episoden her så deler hun masse, masse, masse godbiter til deg som holder på å skalere nettbutikken din. Så kos deg masse med min prat med liv fra festutstyr.no. Noe av det morsomste jeg synes med komplett.no sin historie er at ved en feil av de som startet komplett så handlet de 10 000 disketter i stedet for 100 eller noe sånt fra nettet.

og endte opp da med å lage sin egen nettbutikk for det at de måtte selge ut alle diskettene. Du har en litt sånn lignende historie med en slørsmaskin som på en måte var mye av så vidt jeg skjønner starten på festutstyr-eventyret. Kan ikke du ta den historien for oss så vi liksom få oss litt inn i mindsetet på hvordan festutstyr ble født?

Ja, jo det begynte jo for snart 16 år siden faktisk, med at jeg ville leie en slørsmaskin til bursdagfeiringen min, og det viste seg jo å være ganske vanskelig å finne. Så da endte jeg jo med å kjøpe en, litt sånn med unnskyldning om at jeg også kunne leie den ut, og kjøpte jo da domenefestutstyr.no da, med en gang.

Ok, så du bestilte både slørsmaskinen og domene i egentlig samme slengen?

Ja, for det tok jo det selv, da var det jo ganske dyrt med en slørsmaskin som er ment for på en måte proffmarkedet da. Så det gikk jo en del sparepenger da til å ikke være så gammel. Da var jeg jo nedbestilt den 20, så da tok jeg jo kanskje hull på noen penger som egentlig skulle gå til noe mer fornuftig for å si det sånn. Det er greit å ha noen unnskyldninger på plass. Men da var det jo en tanke, jeg har alltid brent litt for tanken med å kunne drive for meg selv da, og drodla litt på ulike konsepter og ja, tenkt, hatt den tanken veldig lenge. Og da startet jeg jo med det, lagde nettsiden selv, og så begynte det egentlig å rulle og gå veldig greit, hengte opp litt sånne lapper i nabolaget og ja, med bursdagspakker, med sløsj og

sløsj og utleie.

Ja.

Det er jo ikke, og det jeg nå elsker med jobben min, er jo å snakke med det jeg kaller unormale mennesker, rare mennesker, vi begge er jo på en måte i vår egen lille kategori, og det er jo veldig uvanlig å tenke at en, jeg kjøper min egen sløsmaskin, og to, jeg tenker å leie den ut. Men også tilbake på den tiden, og tenke, jeg lager en nettbutikk, eller jeg lager en netteside, og jeg begynner liksom å lage en slags digitalt tilstedeværelse, er jo også ganske uvanlig. Hvordan har du alltid vært interessert i teknologi og byggeting og sånn, eller tenkte du bare, har du lært deg det, as you went når du hentet deg for dette?

Ja, jeg er jo definitivt ikke noen tech-person eller innovatør, for å si det sånn. Jeg er jo veldig glad i å finne på ting, og skape ting, og kreativt hodet, sånn sett, men det ble litt sånn learning by doing der, ja, og bare for å få opp en nettside med informasjon, og så sendte man på en måte da bare et kontaktskjema for å bestille. Så ble det jo, til at jeg tok inn mye forskjellig tilbehør, drinkparaplyer, sugerør, glass, sløshessens, glowstick-armbånd og så videre, og utvidet med sukkerspinnmaskin, popcornmaskin.

Så var det jo mange som begynte å ville kjøpe ting når de var, og bare kom innom for å kjøpe glowsticks for eksempel og sånne ting. Og det var jo litt da jeg så at jeg måtte ha mer og mer og mer tilbehør da, pinjater og sånn. Fordi alle som skulle hente disse maskinene, de skulle jo ha en fest, naturlig nok.

Så hadde jeg jo også en pappa som da jeg var på ferie, ringte til meg og sa at han hadde kjøpt et restlager av 750 000 pakkeballonger. Så det blir kanskje litt som dydisk, du nevnte. At jeg plutselig, jeg kom hjem fra sommerferie, og hadde fire veldig store paller med ballonger på gårdsplassen hjemme hos mine foreldre.

For jeg lånte jo, de tømte jo garasjen, så jeg fikk lov til å ha det som lokale i starten. Og så var det jo ikke før i 2013, 1. januar 2013, at jeg, hva skal jeg si, åpnet en proff nettbutikk, en løsning med mange varelinjer og hadde leid et lager for første gang eksternt, og begynte med plukking og sånn.

Da hadde jeg også begynt å studere økonomi og administrasjon, med profilering innenfor entreprenørskap og forretningsvirksomhet.

Men da hadde sikkert mye av de delene blitt veldig stimulert da, i den startperioden før du tok steg ut og ble en ordentlig nettbutikk av det. Hvis du ser tilbake på det nå, hva tror du var noe av det du lærte, og takeaways du kan ta fra den første perioden før du lanserte, altså før 2013 da? Man hører alltid mye smart om når man ser tilbake og reflekterer, hva tenker du om den perioden? Hva var det du lærte, eller hvordan havnet du i posisjon til å kunne fortsette å satse på nettet?

Ja, jeg lærte jo veldig løpende og investerte jo til slutt alle boligpengene, eller de oppsparte midlene mine, i ytterligere flere og flere slørsmaskiner. Så jeg hadde jo da en, kanskje underkant av 20 maskiner i 2013, og hadde jo en del store jobber, og litt sånn etterpåklokskapen etterpå, er jo å vite kanskje hva man skal si nei til, og hva man skal si ja til, og lære å prise seg riktig. Og det er jo en utfordring, når det kommer store firmaer, eller andre kjente aktører, og vil ha deg til å gjøre noe du aldri har gjort før, så er det jo vanskelig å vite, hvordan du på en måte skal prise deg rett, og ta betalt for det du leverer.

Når du sitter og venter utenfor spektrum midt på natta, og de sier nei, vi tar to timer til, og så sitter du der og venter fordi det skal riges ned. Så det er på en måte kanskje det, og det med å vite og ta seg betalt det man koster for den biten. Nå jobber jeg jo ikke så mye med utleie og event lenger nå, bare med nettbutikk.

Men i forhold til nettbutikken, så er det kanskje det at jeg har investert veldig løpende, litt etter litt etter litt, med såkalt bootstrapping, ikke lånt opp noen midler for å gjøre det, og kanskje jeg kunne vært litt tøffere, litt tidligere, og satsa litt mer. Fordi nå har jeg jo holdt på i over 15 år, og på en måte nå, jeg har alltid ventet på at vi skulle komme til det stedet hvor ballen begynte å rulle, og jeg har alltid tenkt, neste år. Neste år blir det.

Og så gikk det jo ganske bra da frem til korona kom. Jeg slutta på studien og begynte fulltidrett i bedriften. Og når covid kom, så ble det jo ganske turbulent, naturlig nok.

Da hadde vi jo åpnet stor fysisk butikk også. Så det har jeg også lært veldig mye av da. Det blir jo litt senere på en måte.

Ja.

I reisen sånn sett.

Ja, for det du lanserte da på en måte ordentlig på nett i 2013, og da begynte du å lene deg inn i mer og selge produkter i tillegg til å leie ut.

Ja.

Parallelt med studiet. Også før 2020-bipsplasjen kom, hvordan var veksten, og hvordan var den perioden? Var det bare oppgang, oppgang, oppgang?

Ja, den var jo veldig heftig hele tiden egentlig. Det er klart, når du begynner bare med å krysse momskrens og være fornøyd med det, og så gå til kanskje 300-400 000 første året du starter, og så oppover, oppover, oppover, så er det jo, så er det jo, det skal jo ikke så mye til da, før det blir mye vekst hele tiden.

Ja.

Men det er vel, vi har jo hatt vekst hele veien egentlig, det er vel kanskje et par år bare, hvor vi har ligget nesten likt to år på rav.

Ja.

Og det har jo vært krevende, med den veksten, og det er jo det jeg sitter mye igjennom nå, at kanskje jeg burde gått ut da, og fått tak i noen eksterne investorer, eller ja, snakket med flere, har ikke så mye rett nettverk innenfor det. Det er ikke så ofte du treffer noen andre da, som driver med det man driver med. De fleste andre går jo på jobb og drar hjem og glemmer det på en måte. Men at jeg burde ha tenkt litt kreativt eller snakket med noen som kjenner noen, og funnet noen som hadde vært interessert i å bidra litt med litt finansielt styrke. Så vi hadde klart veksten litt litt mer bærekraftig vekst litt tidligere da.

Ja, for det er jo en utfordring mange små butikker som ser vekst for, er jo det med å ha råd til å kjøpe mer varer og liksom den type ting. Og da med å ha busskjøpet på det mye, hva vil dine, hva er noen triks eller råd for de som skal prøve å balansere dette med å på en måte ha nok penger til alt, men samtidig ha den veksten da? Du sier jo at du skulle ønske at, eller tørt å ta inn ekstra hjelp eller finansiering i veien, men du har sikkert mye mer erfaring enn de fleste på hvordan du skal balansere den kniveggen. Hva slags råd ville du gitt til noen som er i samme situasjon og snur på hver krona og tenker på hvordan de skal investere den?

For vår del så har det jo vært veldig mye fokus på rimelige lokaler. Prøve å holde det rimelig så lenge man klarer. Både i forhold til profilering firmaer, altså klær biler, at mange satser kanskje veldig tidlig på å bruke veldig mye penger på ting som bare er et sånt skal, som egentlig ikke skaper kvalitet i det du gjør da og at jeg har følt at jeg har fokusert mye mer på å gjøre produkter bra først, og så har jeg på en måte selvfølgelig så skal man jo ha, man skal jo se ut som man har en gjennomtenkt tanke i forhold til profil da, men jeg gikk jo for eksempel ut og snakket med og snakket med, ja, et i forhold til logoprofil og sånn.

Det gjorde jeg jo allerede da jeg startet opp. Og da var det en student som brukte det som hovedoppgave og lagde det på en måte full pakke da. Med alt fra visitkort til logoelementer til høyeoppløselig til meg.

Som jeg da fikk gratis.

Ikke sant.

Og det også bare å tenke. Jeg prøvde å tenke veldig sånn hele tiden.

Være litt sånn kremmer og også da holde driftskonstantene nede. Unøvendige ting er ikke nøvendig. det man bør satse på i den perioden.

Nei, det er det. Vi har kanskje vært litt lenge i litt for små og litt for upraktiske lokaler enkelte ganger før vi har turt å på en måte ta steget med å satse videre. Men jeg har ønsket å være 100% sikker på at det fortsetter, at veksten fortsetter, at det er mye å tenke på å plutselig gå fra et lokale som er 120 kvadrat og ligger i en love i Drøbakk til å skulle leie et forretningslokale i Industriparken på Rosenholm og så skal du leie deg 470 kvadrater på Kolbåten sentrum.

Det er ganske store steg kostnadsmessig å forplikte seg til. Samt selvfølgelig bemanningen. Jeg jobbet jo dag og natt i starten, og jeg solgte ut halve selskapet til.

Det valgte jeg å gjøre etter noen år, og ta inn en annen aksjonær. Da var jo han med noen år, og så har jeg kjøpt han ut igjen for noen år siden. Så nå er jeg tilbake med 100% eierskap igjen.

Hvordan føles det? Veldig bra.

Når er det man bør ansette eller ta inn sin første deltidshjelper og ansatte? Bør man holde igjen så lenge som mulig, eller bør man gjøre det tidlig? Hva er tankene dine rundt akkurat den prosessen der, når man kjenner at man gjør alt og ikke strekker helt til?

Jeg begynte jo mest min første deltidsansatte, eller min ansatt nummer én, han er jo fortsatt det systemet. Han jobbet jo først hos meg på Odedagen. Ja, kult.

Så hver Odedag så var han og jobbet, og da gjorde han jo så typisk forefallende. For da pakket vi jo om kjempestore kartonger med drinkparaplyer for eksempel. Pakket jo vi de om fra flere hundre til 30 og 30 og 30.

Og sånne ting var det han da satt til. Han fikk selvfølgelig drikk så mye slush som ville i tillegg når han var der. Nei, det er bonus.

Men da fant jeg jo ut, Da lærer man jo ofte, for det jeg fortsatt er redd for, er jo hvis jeg trenger folk og ansetter noen du ikke vet om egentlig. Alle kan si de er gode til å gjøre jobben sin, eller gode til å gjøre det du søker etter, men i praksis så er det jo gjerne ikke alltid sånn, dessverre.

Det er jo skummelt å ansette, for man må jo bare ha en magefølelse på at de kan funke eller ikke.

Ja, det er det. Og så har jeg jo aldri ønsket, Jeg trives jo godt i en lederrolle og med et godt team, men jeg har aldri ønsket å være den som må sitte og ta en medarbeidersamtale med noen og si, vet du hva, dette fungerer ikke så bra. Det er jo ikke en rolle jeg har ønsket å ha i utgangspunktet.

Så jeg har jo noen utrolig flinke folkbolaget nå, som jeg har fått tak i over lang tid på en måte, og vært heldig og sett har de gjerne som tilkallingsvikarer først, og da ser man jo også at de er veldig dyktige. Så det har på en måte blitt litt sikkerhet for meg. Så har jeg jo også samarbeid med i forhold til arbeidspraksis også.

Sånn at jeg har folk inne litt via NAV for eksempel. Og der har jeg også funnet noen utrolig dyktige mennesker i årenes løp. Ikke sant.

Som da har begynt å jobbe fast.

Ja, men smart god råd. Ok, så da spoler vi litt fremover og så kommer vi til rundt 2020. Da har du hatt mye vekst. Du har hatt mye oppturer, og så stenger vel Norge ned etter en stund. Hva skjer i din verden da?

Nei, vi hadde jo akkurat satset da, vi leide jo et industrilokale på Rosenholm. Da hadde vi jo vokst så mye ut av de, at vi leide jo fem-seks ulike rom i det industribygget. Vi leide jo et rullarkiv som egentlig ikke var i bruk, så vi drev å rulle og plukke varer bortover, og så lærte vi et stort rom, og så lærte vi et annet rom et annet sted, som vi hadde åpnet butikk med kasse, som man kunne komme og handle.

Og så hadde vi jo kontorer, og så hadde vi et lite lager, et par etasjer lenger ned, der hvor vi hadde noen ting. Så det var mye gangene? Ja, det var veldig mye løping mellom, og veldig tungvindt logistikk, så da endte vi jo med å satse på, vi hadde sett på en del lokaler, men da fikk vi en god deal på et tidligere politistasjon, på Koldebåten, som er et ganske stort, det hadde vært både post og politistasjon, som er et ganske stort lokale.

Det kostet jo selvfølgelig vesentlig mer, men da hadde vi jo mulighet til å åpne en ny, stor, fantastisk butikk, helt samliggende med kontorer og lager, og levering av utleieutstyr, og med egne parkeringsplasser til varebiler, og så videre.

Drømmescenario. Det var det. Før det som skjedde, så må det ha vært verdens kuleste følelse, først da du kjørte jobb der, bare alt er på plass.

Absolutt, det så jo råbra ut, og vi brukte jo, ja, bygde jo butikken på helg og fritid med babykrypene rundt på gulvet der, og for da var det begynt å blande seg litt andre ting, da var det ikke bare å jobbe dag og natt lenger, sånn som det kanskje hadde vært før. Og det ble, ja, det ble superfint, og jeg var så fordøyd, og ja, vi var alle veldig glad, og så hadde vi åpningsfest da, en uke før landene stengte ned. Så da hadde vi jo, ja, Spruddel og alle mulige folk vi kjente, og masse tilbud og kake, og ja, det var så bare god stemning, og så gikk det litt brått nedover, kan man si.

Og da hadde vi jo forpliktet oss da til den, naturlig nok, kostnaden, og flyttet ut av det gamle, og hadde da 11 ansatte, selvfølgelig mange av de på deltid, men det er klart når du skal ha en butikk åpent seks dager i uka, og så skal du da ha utleie og event, Terminering, opprig, kjøring, vasking av maskiner. Da hadde vi jo 30-40 slørsmaskiner, pluss softies, bor og stoler, alt mulig annet. Så det var ganske krevende, ja.

Og vi kom oss jo gjennom det, men mye takket være innlånte midler for min del også, som egentlig skulle gå til opppussing av hus for eksempel. Så vi sto jo gjennom, men det var jo helt klart veldig tøft.

Ikke sant?

Ja, og etter det så gikk det jo veldig brått opp igjen, og så ble ting veldig plutselig, strømmen ble dyr, og rentene ble høye, og så gikk det liksom ned igjen. Og da valgte jeg jo å legge ned den butikken. Jeg så at nettbutikken fortsatt bare vokste og vokste, mens den fysiske butikken, rett og slett, når jeg delte opp alle regnskapene og ser, vi selger mer enn noen gang, altså vi har så mye å gjøre, hvor blir alle pengene av?

Hvorfor går det ikke rundt? Og da var det jo da personalet, og reparasjoner av utleieutstyr. Altså vi var da, da kom det til et steg jeg måtte se, vi klarer ikke å være gode på alt.

Vi gjør for mye forskjellig. Vi må velge.

Ja, det er jo to helt forskjellige businesser, å drive en fysisk butikk og en nettbutikk. Også i forhold til rollene man må ha av folk i en kasse versus folk på et lager og så videre. Så det er jo noe helt annet.

Ja. Men da, hva er det som hva tror du gjorde at dere kom dere igjen? Jeg skjønner at det var en veldig hard periode.

Men hva tror du er noen av nøkkelsetningene på hvorfor dere klarte å komme det gjennom på en god måte. Hvordan klarte dere å overleve?

Rask tenking, tenker jeg, eller kreativt rask tenking. Vi begynte å selge kaffebunner og hobbiesett og alt mulig rart i nettbutikken, som ikke egentlig er relevant strengt tatt, bare for å prøve å få folk til å få en noe omsetning. Så var det jo selvfølgelig permittering, spesielt av de som jobbet deltid, som egentlig har andre ting de driver med. med mer fokus på at vi som vi som jo hadde 100% stillinger på en måte fikk jobbe jeg valgte, jeg permitterte meg selv først av alle på fulltid sånn at de andre fikk jobbe lengst mulig og så jobbet jeg i barnehage i mellomtiden for da var jeg jo også gravid og skulle ha nummer to så da var det jo litt med de foreldrepengene det er jo ikke så morsomt å få permitteringslønn i hele permisjonen sin så da begynte jeg med det og prøvde å holde folk i jobb i størst mulig grad, og prøve å bare tenke at det kan ikke være for alltid. Og da,

når det begynte å slippe, og du gjør på en måte regnskap og innser at vi trenger ikke fysisk butikk, men vi lener oss inn i nettbutikkdelen. Hvordan har det vært å på en måte navigere? For du sa det gikk først fort opp og siktet ned igjen. Hvordan har den siste perioden vært?

Det var utrolig vanskelig for meg å legge ned den butikken og utleie og vent. Det var et kjempe, nesten sånn identitetskrise for min del. Ja, det er noe av det jeg tror er det mest krevende jeg har gjort noen gang.

Det var jo det jeg startet med. Det var jo den jeg var, på en måte. Alle kjente meg jo som slørsliv eller festliv.

Men jeg var veldig, veldig glad når det var gjort også. Det føltes helt riktig når det var gjort. når jeg på en måte var ferdig med å stå og gråte i butikken og pakke alt, scanne og pakke ned de esker og få det ut, så føltes det veldig riktig.

Og da flyttet vi jo alltid i Aschim da, med vesentlig rimeligere større lokaler, men vesentlig rimeligere. Det er jo en del lengre ut. Og så er det jo mye nærmere der jeg bor.

Jeg kjørte jo en time hver vei, hver dag. Bare for at det skulle være nært Oslo, fordi mye utleie og ventkunder er her. Så det var jo riktig valg på mange måter.

Mer tid hjemme også, sånn sett. Så har det jo vært turbulente perioder etter det også, men det vil jo alltid komme på en måte. Man kan jo ikke styre det, så man må jo bare tilpasse seg best mulig.

Og veksten bare fortsetter den, så nå er det mer utfordrende å klare å håndtere det, og ha nok varer og ha nok kapital til å håndtere alt fra så store momsbetalinger til du må ha så mye varelager når du har det volymet sammenlignet med på en måte å ha litt ordre her og der så det er jo klart at det har vært man lærer mye av det også

og da, hva er det som hva er det som er hoveddrivende at det fortsetter å ha vekst da?

Nå tror jeg det er fordi jeg har tatt en mye større kontroll over firma i stedet for å tenke at jeg skal gjøre det jeg synes er gøy som grunder på en måte. Jeg skal selvfølgelig gjøre litt av det også, men så har jeg tenkt at jeg må ta et mye større ansvar for å holde en overordnet oversikt. Jeg så at når det sklei ut, og vi fortsatte å vokse med en sleit for nå et og et halvt år siden, at det kanskje var fordi jeg mistet oversikten.

Fordi vi hadde så mye å gjøre, og var da konstant underbemannet i de veldig travle periodene, for det er jo veldig sesongbetont, at jeg da løper rundt på lagret og pakker pakker og var stresset hele tiden, i stedet for å faktisk se hva er det som tjener penger, hva er det som ikke tjener penger, nettopp, hva er det vi bruker penger på, hvor går alle visattrekkene våre nå, liksom. At nå har jeg mye større kontroll, selv om det er mye å gjøre, så sier jeg faktisk, vet du hva, i dag så må jeg, jeg må bare, jeg må få ordnet noen ting og noen frister, og jeg må, ja, sånn er det bare. Så jeg har blitt flinkere til det nå, at på en måte jeg vet jeg har veldig flinke folk på jobb som gjør det de skal, så må jeg passe på å gjøre det jeg skal.

Ikke sant? Det er mening.

Ja.

Og da, du, vi lo litt her før vi satt på recording, for det har jo, det er jo visse perioder i året som er mer travel enn andre. Kan ikke du forklare, eller fortelle litt om hvordan det sesongen er, men også hvordan tenker du og hvordan forbereder du deg til en veldig travel periode? Hva kan du dele av tanker og tips til folk som på en måte har litt sånn startstopp, plutselig masse gjøres og litt rolig? Hvordan håndterer dere det?

Det er jo veldig krevende å håndtere. Det aller beste hadde jo vært å dele årsomsetningen på 12, og så hadde vi hatt det sånn hver måned. Det hadde vært helt fantastisk.

men det er det jo ikke for vår del så er jo konfirmasjoner vår aller største kundegruppe så uansett hvor mye du prøver å pushe de tidlig til å handle inn som er det på en måte en ting vi prøver å gjøre da å dra det mer utover i året og prøve å jobbe mye med reklame tekster og innhold for å prøve å friste de til å huske å bestille seks uker før i stedet for en uke før så vil det jo alltid uansett komme en stor bølge i mars og april, spesielt april og da er det jo det prøve å få tak i folk som kan jobbe 100% i seks uker. Det er jo lettere sagt enn gjort. Det blir jo mye bruk av tilkallingsvikarer da, men da står det også veldig...

Du stiller jo litt svagt i forhold til at de kan faktisk si, nei, jeg kommer ikke i morgen. De kan si oppå dagen, de har ikke noe, det blir helt andre vilkår da. Så i hvert fall det jeg har lært mye av nå i år, hvor det har vært mer krevende enn noen gang.

Vi har hatt bedre kontroll enn før, men vi har slitt mye med systemproblemer også. Og det har skapt kjempestore utfordringer. Så det har vært en kombinasjon nå av utrolig høy vekst i april.

Og det lo vi jo mye av i starten av året, fordi vi hadde så høy vekst da. Og da tenkte vi, nei, det kan jo aldri skje i april. For det, ja, da kommer vi jo til å, altså det går ikke.

Og så ble det jo nå enda verre i april enn det det var hittil i år.

Eller enda bedre eventuelt.

Ja, enda bedre eventuelt, selvfølgelig. Det er jo et luksusproblem egentlig, det er jo det. Men når du ikke har nok varer, alt bare er en evig loop av å få inn varer, fordi du mangler essensielle ting. Å få inn nok folk, så du får pakka de pakkene som er, og få ekstern support teknisk for å få systemet å gå raskere enn det det gjør. På det verste nå tok det jo 20 minutter, tror jeg, å fullføre én pakke.

Ja.

Og så er vi 8-9 stykker på jobb som pakker, så det ble bare sånne fjell av pakker overalt, uten sendingslapp med ordrenummer og initiale på kunden utenpå. Og vi sto jo døgnet rundt. Altså siden påske nå så har jeg jo hatt to dager jeg ikke har vært på jobb.

Og ellers så har vi stort sett vært 10-14 timer enkelt av oss på jobb da. Så det har jo ikke vært så veldig moro. Men all ære til min mann og familie og venner og nabor og alle som stiller opp og kommer og pakker pakker på kvelder og den ene dagen i uka de har fri Ja, det er jo flott, ja.

Ja, det er helt utrolig, og det å på en måte passe ungene og bare komme og være barnevakt på kvelden, slik at jeg og mannen min kan dra opp og faktisk stå og pakke fire ekstra timer. Altså sånne ting, det er helt, ja, nei. Jeg er veldig takknemlig for at folk stiller opp når, jeg vet jo på en måte det gjelder, det er veldig midlertidig.

Og så kan jeg jo ta mye fri i november og desember, for da har vi jo ikke så mye å gjøre. Det er sant, ja. Ja, men nei, det er jo det med vikariater, tror jeg, løsningen, i stedet for så mange tilkallingsvikarer.

Neste år må jeg begynne mye tidligere, så det er ferdig opplært. Det vet jeg jo også, men det gjorde vi jo i år også. Men så har jeg fått en sykemelding, ikke sant, av en fulltidsstilling.

Du blir jo veldig sårbar når du egentlig ikke er så mange. Og det er jo den tiden av året det kanskje kom mest ugunstig. Men det kan man jo aldri planlegge for.

Sånn er det. Men nå har det vært sånn desperat jakt da, etter folk som kan komme og jobbe. Det er sånn, klarer du å teipe en eske?

Ja, da kan du komme og jobbe.

Ja. Og hvordan ser du nå årene fremover da? Hvis du sa det er viktig å ha overblikket Hva tror du er viktig for dere nå de neste 12 månedene for å ha en god vekst og sunn vekst og likevel litt balanse hjemme samtidig?

Nei, jeg må jo fortsette å forsøke å holde kontroll Nå har jeg ansatt en veldig, veldig dyktig dame med ansvar for den svenske nettbutikken, for vi skal jo åpne svensk nettbutikk. Det er jeg veldig glad. Den skulle egentlig kommet opp i 1. mars, men jeg er veldig glad for at den ikke gjorde det, med tanke på at vi nå nesten ikke har klart å håndtere den norske nettbutikken i april.

Men den skal jo starte opp nå, om ikke så lenge. Så da har jeg ansatt, ja, ei som har jobbet hos oss som tilkallingsvikar i ett år, som nå får ansvar for den da. Spennende.

Så det er jo det å ha riktige folk på riktig sted, som er flinke til å gjøre jobben sin og klare på en måte å holde hodet kaldt og ja det har gått overraskende bra i år også i forhold til at vi har ja jeg har vært relativt stressa i perioder for å si det sånn det er jo mer når systemet ikke fungerer det er det som er utrolig frustrerende for vi har jo ikke noe inhouse kompetanse på det så da er jeg helt prisgitt at andre mennesker kommer inn og hjelper oss så det er jo noe jeg kunne ønske meg da på sikt at jeg hadde fått den kompetansen lokalt, for jeg vet akkurat hva jeg vil ha. Jeg vet at jeg vil også utseendemessig og designmessig og flyte, og at jeg har jo vært veldig opps på å høre på tips som dere gir i forhold til, det hjelper jo ikke å betale for at folk kommer inn hvis de bare går ut uten å sjekke ut. Å jobbe veldig med det, og prøve å få flest mulig av de som faktisk kommer inn til å sjekke ut, at der har jeg jo på en måte en jobb å gjøre.

og jeg vet jo hva jeg ønsker, men jeg er ikke den personen som vet hvordan den knappen kommer dit for eksempel da, eller å endre litt på det, eller ja og det er ikke noe jeg ser jo det at jeg må finne riktige folk til å hjelpe meg med det jeg kan ikke tenke at det skal jeg finne ut av selv, fordi det den tiden min, den må jeg bruke på andre ting jeg hadde jo et utopisk mål på 10 millioner årsomsetning, for det har jo på en måte vært mitt utopiske mål. Men i fjor gikk vi jo rett fra 8 til nesten 12. Og så det var jo, ja, så nå har jeg jo satt meg et nyttet på 20 da.

Så det, ja.

20-27 da, er det?

Kanskje, kan jeg håpe. Vi havner nok hvertfall på over 15 i år. Det regner jeg med at skal være mulig.

Men det er jo selvfølgelig, dere gjør jo også en fantastisk jobb der. Ja, i samarbeid med oss. det er jo mye ære til dere for at det på en måte har virkelig begynt å rulle det siste året.

Da har jo jeg selv, vi har lagd alt innhold, alle tekster, alle sånne ting selv, at jeg har jo ansatt en 50% innholdsskaper, og hun nå kommer jo og pakker pakker, og er helt fantastisk og stiller opp når det brenner som verst. Så det å ha sånne folk, liksom, som bare, ja, du ringer og så bare sier de, jeg kommer.

Jeg tror det er kjempeviktig å ha sånne folk rundt seg. men også tørre å spørre om hjelp og så vise at man selv bretter opp armene, tror jeg inspirerer folk til å jobbe hardt siste spørsmål du snakker nå til en nettbutikkeier som står og dunker hodet i veggen for de kommer ikke over de to millionene i omsetning hva tror du er det viktigste mindset-messig eller hva er det beste rådet du kan gi til en person som vurderer skal jeg bare drite det? Skal jeg gå all in? Hvordan skal jeg komme over denne kneika? Hva ville du sagt til en sånn person?

Det handler jo i bunnen og grunn om tjener man penger eller ikke for man kan jo omsette hvor mye man bare vil og tjener du ikke penger så hjelper det jo ingenting. Så for min del så har jeg også tenkt mye på det da at sånn, ja jeg vokser mye men hva hjelper det da hvis jeg ikke klarer å tjene penger? Da er det jo sånn, da hadde jeg kanskje vært fornøyd å kunne bare fortsatt å ha det i garasjen klart å lønne meg selv, hatt en fleksibel arbeidshverdag.

Så det kommer jo litt an på situasjonen, men jeg tror ikke at man skal tenke at målet nødvendigvis er å bli kjempestore. Men på en måte bare kanskje ta en del av kaka da, og ha det gøy, gjøre det man har lyst til, og ta det litt sånn, ta det litt dag etter dag, eller litt som det kommer. Jeg tror ikke det hjelper så mye.

Man må jo ha et mål å strekke seg etter. Men ja, du ser jo på i år, Jeg tenkte at jeg hadde så høy vekst i fjor. Jeg budsjetterer med 20 prosent vekst i år.

Ikke at jeg opererer med så mye budsjetter, men man må jo ha noe tall i hodet på en måte. Det hjelper jo ikke hva man tror eller ønsker at man får, for i bunn og grunn handler det jo mye om tilfeldigheter i tillegg til det du gjør selv. Men spørsmålet er jo, leverer du kvalitet i det du leverer, og når du riktig kunde eller riktig målgruppe?

Det er jo egentlig de to tingene det handler om.

Ikke sant. God råd. Så bare, Liv, takk for at du har delt litt. jeg tror det er mye man kan ta med seg videre men jeg tror spesielt det med å prøve forsiktig altså finne riktig ansettelse med å teste de litt forsiktig i starten tror jeg er veldig viktig å være fleksibel med å hive seg rundt når man ser at ting er i endring, tror jeg er kjempeviktig og så tror jeg også det med å minne seg selv på at det er gøy og du skal faktisk sitte igjennom det når det skal være verdt ikke bare at det skal se på utgangspunktet utsiden ut som noe stort offensiv, men det faktisk skal være noe som gir verdi for deg da.

Så er det det å ha de riktige folka, det tror jeg nesten er. Hvis du da er flere og utvider med flere enn deg selv, følg magefølelsen din litt mer. For det tror jeg jeg kunne gjort litt mer, at det er mange som sier ikke følg på magefølelsen, men det er da det har gått best for min del, når jeg har gjort det. Og det å ha folka som stiller opp for deg, du vet de har barn og familie hjemme og de bare ser at de bare gjør det på en måte, det er ikke sånn du trenger å spørre har du noen mulighet til å jobbe lenger denne uka, eller har du noen mulighet til å jobbe sammen med meg på lørdag de spør på eget initiativ og det er jo helt prisverdig jeg er jo ikke glad i å jobbe masse lange dager selv og jeg så jeg synes at det er helt fantastisk at de stiller opp de ukene det på en måte brenner som verst for det er folka folk er viktig

Takk skal du ha Takk til sammen .

Flere samtaler å se

Erfaringer fra andre nettbutikker.