Fra matblogg til nettbutikk. Møt Fru Timian.

Hun begynte med småutsatsning og jobbet med forhandler og den type ting, og nå har det da utviklet seg til en svært lønnsom og spennende nepotikk i stor vekst. Så dette er en prat der du kommer til å lære masse og bli inspirert. Marit er en fantastisk inspirerende dame.

Det blir veldig, veldig gøy å kunne dele Marit og hennes reise med deg. Ok, Marita, har jeg endelig fått deg ned foran mikrofonen. Vi har jo kjent meg om det i lang tid.

Lenge. Vi har en lang historie. Det jeg har lyst til i dag er jo å få høre og få ut av deg hvordan de siste årene har forandret både businessen din og kanskje strategien din på hvem du er og hvor du vil være.

Og så begynne med, altså siden du har jobbet med å lage innhold, og både utdanne og underhold i så mange år, så har jo du et helt annet utsett enn veldig mange nettbutikker, med at du har håndterer og innhold, og har en sterk merkevare. Når du da skulle begynne, eller vurderte å selge dine første produkter, Hva var den tankeprosessen, og hva fikk det til å vinke over fra å ta betalt for å omtale noe, eller gjøre kommersielle samarbeid, til å tenke at jeg må ta mer eierskap selv? Kan du ta meg litt bak den fasen der?

Fra vi treffes første gangen, da, når det var United Bloggers. Det var skikkelig gamle dager. Men av det så lærte jeg jo veldig å prissette, liksom, og på en måte finne min verdi da i hva, ja, hvor mye det skulle koste på en måte å ha et samarbeid med meg. Altså verdien av plattformen din? Plattformen min, det var bedre sagt. Og så kjente jeg vel på det at det var etterhvert så ble det mange, altså sånn, det var diverse sånne influencerhus og sånn, og så drev jeg en del selv og så hadde jeg ganske mye kommersielle samarbeid, men så ble det veldig mye PR-byrå, veldig mange greier, sånn at du måtte gjennom så mange lag før jeg på en måte synes jeg ble veldig mye styr da med mange av de kommersielle samarbeidene Pluss at du hele tiden er i kampen om at Det er kanskje ikke det Det er jo et helt fint produkt Men det er kanskje ikke det jeg bare er super entusiastisk for Sånn at jeg hadde lyst Jeg kjent veldig på det at jeg hadde lyst til å bygge noen ting selv Hvor jeg bestemte selv Jeg har nok Fordi at jeg er en litt sånn pleaser Så når det er noen annen som sier Så bare gjør jeg det sånn at den skal være fornøyd Men at jeg liker egentlig best å bestemme selv Og da er jeg ikke så veldig pleaser heller Men jeg liker å bestemme meg selv Og kjent behovet for å bygge Sånn at jeg hadde Et bein til å stå på Sånn at jeg ikke helt var avhengig av Selge inn At noen annen Ville samarbeide med meg Men jeg ville drive det selv Og så Var det Jeg prøvde mye forskjellig rart Men så var det viktig For meg å bygge noen ting hvor jeg liksom kjent at jeg kunne eie hele prosessen selv da, så det var liksom sånn det startet og da startet det med at jeg utviklet en krydderserie, det var sånn det startet i ganske smått og for at da kunne jeg eie alt sammen selv, i stedet jeg bestilt 2000 flasker eller 4000 flasker alt på død, for jeg synes det var så skummelt og det var og alt var kjempetungvint og jeg og mannen min og ungene våre stod i et svart hull av en kjeller som var nedlagd kantinen pakka tre dager før lansering og sånn, men da hadde jeg jo liksom tiset med dette her på, for jeg hadde jo mange følgere, ikke sant, gjennom frutimian, gjennom matbloggen, og så da hadde jeg jo fått, jeg hadde 7-8 butikker da, som ønsket å være forhandler på de produktene mine,

spesialbutikker. Allerede før du på en måte skulle ut.

Ja, så det var sånn det startet, men da sto jeg opp, stod pakka på kveldene og netten, og så kjørte jeg ut til dem på dagtid. Altså skikkelig som du leser i sånn gründereventyr. Så det var sånn det startet.

Og når du da bestemte deg for at jeg vil ta litt kontroll selv, jeg vil utvikle produkter og så videre, hvordan går man fram for å lage sitt eget kund?

Ja, ikke sant? Det er noe med det at ofte så føles det litt tilfeldig, men så er det jo en vei allikevel. men det jeg visste at det jeg ønsket å satse på det måtte høre hjemme på et kjøkken for det er kjøkkenet som er mitt sted i og med at jeg driver med oppskriftene og driver med det i mange år og jeg er veldig opptatt av matformidling så jeg visste at det måtte høre til på et kjøkken jeg ville at jeg ville ikke inn i elektronikk det var jeg opptatt av men jeg ville inn i matsegmentet på det som heter kondiment vi har ikke noe godt norsk ord på det det er matvarer med lang holdbarhet som vi ikke trenger kjøl.

Ok, ja. Da er det mindre regler og mindre ting å forholde. Ja,

ikke sant? Fordi at kjøl det gir en helt annen distribusjonslinje så at jeg ville ha det også var jeg veldig sånn på det at jeg ville ha inn i et litt sånn høyt frissegment. Jeg ville ha inn i det skulle være et sånn feel-good-segment det var jeg opptatt av. Jeg ville ikke inn i dagligvaren men jeg ville ha inn i gavesegmentet.

Enten gavet til seg selv, eller gavet til noen annen segment. Det var derfor jeg tok kontakt med disse små butikkene. Men altså, jeg satt som dommer, for i mange år har det vært en av fagdommerne på noe som heter NMI Kjøtt, som er en sånn fagkonkurranse.

Og første gang jeg var med der, så han som var borleder, som lagleder på mitt bor, han jobber i et firma som heter Arne B. Corneliusen, som drivs stort i import av krydder, også tarremat til kjøttindustrien og sånn, ikke sant? Men da, når jeg ble kjent med Ola, så skjønte jeg det at, ok, her kan jeg faktisk, fordi at jeg hadde sett for meg at jeg måtte begynne å importere krydder selv, og det så jeg for meg som det torsette jeg da, fordi hvordan kunne jeg vite at tørka oregano faktisk er tørka oregano og ikke tørka gress. Jeg har ikke noe apparat for sånt, ikke sant?

Men da skjønte jeg, åh, her er det noen som jeg kan samarbeide med. Jeg kan eie hele prosessen. Og så fikk jeg, jeg fikk en mann der da, en som heter Tom Emil, og han kallet jeg bare kryddermannen min.

Og det startet med at jeg bare fikk masse krydder, og så begynte jeg å lage liksom blandinger selv. Og så vi jobber på samme måte fremdeles, og så treffes vi på demmers sånn kjøkken da, det på økeren. Og så blir vi enige, og så leiter vi oss fram til gode kryddeblandinger.

Så det var sånn det startet. Og da må vi ha ordentlig vekt, ikke sant? For her skal jo blandes opp i 200-300 kilo, så da er det viktig med de små grammaene.

Så det var sånn det startet.

Ok, det er veldig kult. Og da, som du sier, hvor mange bokse var det du besøkte?

For da hadde jeg bare på glass med kvern da først. Jeg tror det var 2000, eller så var det 4000, for det var 2000 på en pall da, glass, og vi drev og flyttet dem for hånden, det var helt åpnøst, men det var altså så skummelt, det var kjempeskummelt, jeg tenkte, hva har jeg gjort nå, liksom?

Men salgte du da bare til forhandlere først?

Ja, jeg gjorde det ganske lenge, faktisk, i ganske mange år, faktisk,

før jeg... Hvorfor valgte du å gjøre det?

Jeg tror rett og slett, jeg hadde ikke kapasitet i hodet, jeg hadde ikke kapasitet, altså sånn, til jeg er litt sånn organisk vokser. Og så begynte jeg etter hvert med en enkel nettbutikk. Men jeg holdt nok på sikkert i en sånn, kanskje tre år, fire år.

Og hvordan ble det mottatt?

Var det lett å få inn det forhandling? Ja, vel. Det var litt sånn, for jeg husker at jeg er lansert, det var en lørdag, og da var det to uker igjen til jul.

julaften var på mandag, så var det liksom to uker og to dager. Og så solgte den lokale delikatessecaféen fru Blom, da hun solgte 1900 flasker på de to ukene. Det er mye.

Ja, og det er for jeg slår og jobber hele natt. Ja, jeg skjønner det.

Ja, for da hadde hun kjøpt litt, og så bare

jeg trenger mer, liksom. Ja, ja, ja, så det var jo sånn, jeg tror alle sammen i Rakestad fikk krydder fra meg til jul det året, liksom. Det var bare helt sånn, så jeg ble så godt mottatt, og jeg spredte her og her, og så hadde jeg liksom sånn på Lillehaker og sånn i Sarsborg og sånn i nærheten da, så så begynte jeg å få meldinger og sånn da, ikke sant, fra butikker rundt omkring Norge eller fra følgere og sånn, ja men du må komme dit, du må komme dit, du må komme dit, sånn at så da ut på Nøyhørende gang så begynte jeg å ringe og så til forskjellige da, og for å høre etter om dem var interessert så det var sånn det startet

Og da fikk du jo Definitivt validert Ideen din da Du må jo ha følt litt sånn fett Nå har jeg litt mer kontroll Men du var fortsatt Det var fortsatt Et slags sideprosjekt Av hovedgesjeften din

Det var det jo Og det var det Men så fikk jeg ansatt Og så ballet det på seg Men det var jo Et sideprosjekt ganske lenge

Og var det en eller annen Skift som gjorde Altså ikke nødvendigvis Det er et stort skift nå føler jeg I siste årene Men var det et skift før det Der du tenkte Ok, nå kan jeg faktisk leve meg mer inn i dette Folk begynner å handle mer direkte av meg Hvordan gikk du fra forhandlere Til å gradvis

Selge meg Det var nok rett og slett fordi Det var en del som fordi at det er jo bare spesialbutikker ikke sant, og så hadde jeg kanskje jeg vet ikke hvor mange hadde jeg, kanskje 60-70-80 butikker, det er jo sånn kafé delikatesser slakteriutsalg litt sånn kvinneklær butikker som har gavebutikk og sånn, så hadde jeg kanskje 70-80 forandre, jeg vet ikke ja, så fikk jeg masse spørsmål da fra folk ja, men hvordan kan jeg få kjøpe for det er liksom 30 mil nærmeste butikk og sånn, så det var sånn det startet da Og da var det en ganske enkel butikk. Men det som var viktig, det var at det skulle være en veldig god opplevelse å handle fra meg. Og da fikk jeg en bedrift i Rakkesa, som driver med folk som ikke kan være i jobb.

altså en sånn Asvo eller sånn bedrift da, som de laget sånne, nærmest sånne medaljonger til meg, som i keramikk da, hvor de trykk på frutimian, sånn som vi la med liksom i gave, og pakka rundt og sånn. Og der var jo, jeg tror jeg betalte nesten 10 kroner per styk, og så fikk jeg pruta med noe etter åtte, så det var ikke sant, så det skulle være en veldig sånn opplevelse, å sende ut da, fordi at vi var jo liksom veldig sånn, så det startet med liksom veldig tidlig, at det skulle være, jeg ville ikke være som de store leverandørene, som på en måte bare kaster noen ting i eske, og så etter noen kjærligheter. Så det startet bare litt sånn smått, og så har det bare balla på seg.

Og da, i starten så følte jeg jo litt mer fra sidelinja, men jeg følte jo at for hver sesong eller periode, så føler jeg at du hele tiden har profesjonalisert deg mer og mer og hvordan har den reisen vært da?

Den har nok vært litt sånn sett i retrosperspektiv så har den nok vært litt treg den profesjonaliseringsprosessen fordi at jeg er en matformidler og mitt hjerte ligger jo på en måte mat og matformidling det er det som ligger mitt hjerte aller og aller nærmest liksom, har jo vært hele tiden men så har jeg jo liksom kjent på det kryddeselen så utvikler jeg flere ting etter hvert men det har jo vært en sånn arm eller en fot ekstra for at den matentusiasmen skal bli større så det har hele tiden vært mitt fokus og så har jeg bare drevet med det salget på si sånn at det tok jo ganske mange år før jeg skjønte at jeg måtte snu i huet, men det kan vi kanskje snakke om på det at det jo at den profesjonaliseringen måtte bli litt sånn mer inni meg derfor at jeg skjønte ikke sånne retall altså jeg kjent ingen annen som trenger nettandel jeg skjønte ingenting, jeg var på noen sånne semner og så var det så mye sånn fremmedord ikke sant, sånn CRO, altså det var så masse sånne greier som jeg ikke har noe interesse men jeg synes det ikke jeg har noe interesse av, men jeg elsker å lese om det er bra og det er ikke bra om kosthold og mat og oppskrift og sånn og så ble det nettfagspråket ble veldig distansert for meg da så det orket jeg ikke helt å forholde meg til

men du har jo utvidet produktlinjen ganske mye siden du startet hvordan har den reisen vært og har det vært hit på hit av ting du har utviklet

Det har vært både og Det som er litt morsomt For at jeg hadde tørre krydder Og de tørre krydder De blir fremdeles blandet På økene i Oslo Men så får vi dem i sekka Til rakkestad Så det har vi gjort hele tiden Vi står selv og fyller dem På flasker av boksen Og på starten så stod vi med etikettmaskinen Hvor hvis du la en og en flaske i Så skulle den rulle rundt Og den funket bare annen gang sto vi jo faktisk og plassert på det etikettet, og på de flaskene med kvern, ikke sant, så hadde vi sånn krympehette oppe, og du vet sånne det som med sånn at når du vrir på det, så går det inn i stykket, så du vet at det ikke åpnet. Og da så sto vi og hadde dem på forhånd, og så sto vi med varmepistol for at de skulle krympe da. Så vi var liksom der, og så nå er vi litt proffer på det, så nå har vi ordentlig etikettmaskinen med krympe.

Sånn. Og så ønsker jeg å ha olivenolja. Og før når jeg bare drev med kommersielle samarbeid og sånn, så hadde jeg jobbet masse med et selskap i Norge som hadde en gresk leverandør av olivenolja.

Og så visste jeg at han som hadde startet det selskapet, han hadde solgt seg ut og hodama som jobbet med han, så jeg tok kontakt med dem for å høre etter om kan dere hjelpe meg med? Jeg har lyst på noen gode olivenolje, kan dere hjelpe meg. Så det funket, altså sånn, da fikk jeg olivenolje oliven, og så fikk jeg, så hjalp hun meg også å finne en sånn veldig sånn kul leverandør av balsamicoedica, en sånn krem av balsamicoedic og sånn.

Og så gikk det ganske bra, men så ville at den olivenoljeprodusenten ville ikke ha meg lenger, for at den ble oppkjøpt av et stort selskap, og så da ble det mindre enn en liten fys, ikke sant? Og så hadde jeg solgt Jeg solgte greit av de Balsami eller de eddika Og så er det dyr frakt Fra hele, så da bare kutta ut alt det Og så bare satt seg på noe annet Og så fant jeg en annen leverandør av olivenolje Og så kutta ut eddika Men det som er morsomt da For det var ikke sant, det var bare som passe Men så bestemte jeg meg To år etterpå for å relansere De eddika For jeg bare tenkte, kanskje jeg skal prøve dem igjen Gjorde om litt på designet litt på flaska og den var jo med på at i 2024 for da fikk en veldig sånn den ene da tok bare helt av ja så det var ikke en sånn hit med en gang liksom men da når jeg lanserte den en et og et halvt to år etterpå så bare

Hvorfor tror du den fungerte så bra andre under?

fordi at jeg hadde blitt mye mer proff i hodet på hvordan på hvordan du lanserer et produkt på hvordan du gjør forarbeidet på hvordan alt var mye mer som proff fra våre siden bildematerialet var helt annerledes alt arbeidet vi hadde gjort før da, var helt annerledes pluss at jeg da det siste halvåret før jeg relansert Hadde jobbet veldig med Både for å få meg flere forhandlere Fordi at jeg hadde Det siste året før det Så hadde jeg bare jobbet, jobbet, jobbet, jobbet Uten egentlig å tjente så himla mye Eller jeg tjente ikke penger Jeg bare, jeg klarte ikke opp Jeg var på et trappetrin Og så hadde jeg vært litt opp Et år, så gikk jeg ned Og så bare var jeg på det trappetrinnen Så kom jeg meg liksom ikke noe videre

Hvilken trappetrin, cirka omsetning var det?

Da var jeg på fem Jeg var på fire og et halvt gikk opp til fem, og da gikk jeg ned til fem. Og da, når du har to ansatte pluss deg selv, jeg jobbet sikkert 80 timer i uka, 50 uka i året, og tenkte, og sa til Øystein-mannen min at, vet du, sånn kan jeg faktisk ikke fortsette lenger, fordi at da er det bedre å jobbe på en dagligvarerbutikk, liksom, for da hadde jeg tjent mer per time, og jeg var så lei, og jeg hadde inntatt det som vi på jobben kaller rekestilling, det er når du... når du er så skriden at du er at du er helt i reket.

Den hadde jeg egentlig vært i ganske lenge. Men så da jula 23 bestemte meg for at jeg må faktisk gjøre noen ting nå. Ellers så må jeg bare selge hele sula mitt, liksom.

Sånn at da skrevet jeg opp en del ting da, som jeg tenkte nå må jeg gjøre og sånn og sånn. For det første så meldte vi oss på at vi ble med på det som heter Oslo Design Fair. Det er jo for å få flere forhandlere.

For det har jo helt vært viktig, og da fikk vi 25 nye forhandlere. Så det var bra. Pluss at jeg begynte å reise rundt til forhandlere mine, og i stedet for bare å ha demo i butikk, som jo er fint.

Det er den en og en halv timen jeg er der, men det spiller jo ingen rolle, fordi at det er jo de 364 andre dagene, det er jo dem som er viktig for meg, ikke sant? Sånn at jeg begynte med opplæring av de ansatte hos de forhandlere av Aate. Pluss at vi traf jo mange av dem på messe også, slik at de fikk smake på tingene.

For mange av de butikkene hadde ikke smakt produktene, de hadde bare fått dem og kjøpt dem, fordi at folk hadde etterspurt dem, og så puttet dem i hylla. Men så begynte jeg med oppleiring, og da ser jeg, og det ser jeg fremdeles til de forandrene mine, at nå, når du er så glad i det gullekrydre mitt, for da vet jo jeg at neste gang det kommer noen her, som skal ha en gave, Da kommer jo et eller to av frutimians sine produkter i den gaveposen, ikke sant? Ja, så gjør de det.

Ikke sant? Sånn at jeg har drevet med det å få de ansatte til å smake på varene mine. Og så relanserte jeg den kremabalsamico-ediken.

Så alt dette her kulminert for akkurat to år siden. For det var på slutten av mai i 2024. da hadde jeg begynt å jobbe med, da hadde vi fått inn de nye forandrene, ja så var det en ting til jeg må jo skrytte, for da hadde vi vi hadde ledigmoen og covid det var jo mye altid men de første åtte ukene, Thomas da ringte jeg deg noen ganger for da var jeg jo litt sånn hardt ute og kjøre i utgangspunktet for økonomien min var dårlig det var noen måneder der jeg ikke tok meg til noe lønn selv, for det å si det fint fordi at mine ansatte skulle ha lønn og det kostet ganske mye å komme i gang, ikke sant?

jeg bare følte at de pengene bare fløg ut og vi fikk ut noe salg men så da i slutten av mai så skjedde på en måte alt sammen samtidig for da hadde de nye forhandlene begynt å komme i vi hadde ordnet nye fine bilder vi relanserte den kremet balsamico-artiken pluss noen andre produkter derifra og plutselig begynte vi å tjene penger på annonseringen gjennom meta og da liksom, så da fikk vi fra så da fra 1. juni 24 og utåret så hadde vi en voldsomt økning vi gikk fra 5 til 9,2 i omsetning og all den veksten skjedde da de siste månedene og da var hele bedriften røker jeg når julakene, for vi hang jo etter, vi var jo ikke rygget for den veksten i det hele tatt, liksom.

Nei, nei, nei.

Men det var god stemning, da.

Det er det viktigste. Ja, ja. Men jeg tror når man har prøvd en stund, og man dunker hodet litt i veggen, det å ta et steg tilbake, og det lager en sånn liste, da, som du sier, nå må jeg gjøre noe. Jeg har det som gjør dette, og dette, og dette grepet. Altså, det er ikke kanskje alt som dytter det fremover, men jeg tror det er av og til Jeg tror det er viktig å ta et steg tilbake Og ha litt fulle perspektiv på det Ja,

fordi at Det var det jeg er kjent selv At Nå har jeg holdt på med akkurat det samme Så lenge, og jeg lykkes ikke med det Så da må jeg jo faktisk gjøre noen endringer For ellers Det er ingenting som tese At det vil endre seg Så lenge jeg bare fortsetter å gjøre akkurat det samme

Det er veldig kult Og da fra juni 24 og nå er vi jo da i mai 26 så har det jo, hvordan har den på en måte reisen vært? Fordi at da, i hvert fall når jeg ser litt tilbake, så føler jeg at det først var bare et slags sideprosjekt for å slippe å gjøre så mange kommersielle samarbeid til at, å, forhandlinger liker det ok, ok, folk spør om det nå kan jeg begynne å sende det til de og så kommer det til dette naturlige taket som ofte er mellom 3 og 5 millioner, så står man bare opp og ned. Og så var det en eller annen unlock.

Og så får man selvfølgelig den super voksesmerten som man kan velge å ha i noen måneder eller noen år utifra. Man er flink til å reagere på det som skjer. Men hvordan har den siste delen vært?

Den har jo vært jeg synes det er jo veldig morsomt, for det er jo veldig morsomt til å være i vekst, liksom. Og så, selv om det første året i vekst var veldig sånn, fordi at vi hang etter, for vi hadde ikke noen rutiner. Altså, ikke sant? Jeg satt hver søndagsmorgen og skrev nyhetsbrev for at det skulle ut da på søndagen.

Hver eneste mannag, nei, søndag satt jeg og skrev nyhetsbrevet. Hver eneste, altså jeg var helt av sånn, liksom, fordi at jeg lå aldri i forkant av noen verdens ting. Men så, før sommerferien og så sommeren 25, så, for at Stine, som da jobber hos meg, det er hun som har det tekniske, liksom.

Hun skulle legge, sånn at da var vi avhengig av at vi var nødde å planlegge litt mer, før hun gikk ut i ferie, så da laget jeg ferdig en del sånne ting, for da hadde vi bestemt oss for at vi måtte gjøre en del endringer, da. Og den planleggingen som vi gjorde til da, den har vi klart å dra med oss videre. For det handler, altså sånn, Du kan se det en million ganger, du må planlegge, du må planlegge.

Men jeg er jo en veldig dårlig planlegger i utgangspunktet. Jeg er jo sånn som startet å pakke før jeg skal reise, så er jeg litt sånn. Men fy flate så deilig hvis du først klarer å komme inn i den rutinen at du faktisk gjør det.

Fordi at det hjelper.

Det er jo en del av denne profesjonaliseringsreisen din. Jeg føler at hver gang du unlocker en liten del av det å drive en business, der du profesjonaliserer, så får du umiddelbar effekt.

Da kan du også planlegge at da skal vi ha fokus på det. For det klarer du ikke på søndagsmorgen klokka halv sju.

Da er du nesten sint på det nyhetsbrevet, og du vil bare ha det ut og bli ferdig, mer enn å tenke hva er best for de som leser det, og hva er det de trenger å høre i det hele tatt. Ok, så da det også er jo noe etter å ha jobbet ganske tett med dere, så føler jeg jo også at du har alltid vært flink på å lage innhold, men det har også skjedd noe som kanskje har noe med planleggingen for utsikbarheten å gjøre da, selvfølgelig, men du har også blitt flinkere til å være hakket mer kommersiell i innholdet ditt.

Ja, og det synes jo jeg For jeg har ikke noe Problem med å stå foran kamera Og det å lage filmer Eller sånn filmsnutta Med andre ting Hvor jeg ikke skal selge inn med den Og skal stå der og liksom Og den er kjempefin Og jeg kjenner at det er bare Åh, det synes jeg er Fremdeles Eller synes vi ikke er kleint Men jeg synes jo det er fremdeles så lettere å lage reels eller filmsnutter hvor jeg bare hvor jeg bare bruker det uten å men så vet jeg at jeg må ha den ene catchy setningen hvor jeg viser frem det produktet og sånn er det bare

Ja, men du jeg tror jeg har blitt mer komfortabelt med det da og det merkes jo også på på en måte effekten av annonsene dine og sosiale medier dine

og det er jo det også, fordi at da for da, ikke sant at vi ser at annonseringen går bra og sånn, og så scale vi opp og sånn. Og så, fordi at jeg merker jo også at forhandlerene får mer etterspørsel av mine produkter når jeg annonserer, selv om jeg annonserer til min butikk, så får også forhandlerene økt etterspørsel. Og det merker jeg veldig, liksom, i fjor, spesielt i fjor, så merker jeg veldig den økte etterspørselen også ute hos forhandler, fordi at vi annonserer.

Og vi legger jo også bestandig på det at i kommentarfeltene og sånn, vi bruker masse tid på å svare i kommentarfeltene, også under annonser og sånn. Dere må ikke kundeservice, men nesten, liksom, under der, og linke bestandig til den forhandleroversikten som vi har, da. Fordi at det er viktig for meg at forhandlerne, de skal føle seg like elsket, ikke sant?

Fordi at de er så viktige for meg At jeg bestandig også Linke til dem

Det tror jeg også er veldig smart Og da Jeg tror jo Hvis man ser tilbake på historien til nå Så tror jeg at noe av Din fordel som har gjort at du har kommet der du er Er jo at du har hatt Gode relasjoner i bransjen Som kan hjelpe deg å finne gode produkter Og det som ønlokker den Tillengeligheten Og så har du for steg profesjonalisert deg mer og mer. Samtidig, vi snakket litt om når vi var på rundt bordet og hørte Srinil andre våre på Get Inspired og Renate fra Vossabia, at det er også den miksen med å virkelig bry seg og ta seg tid og ha sterke prinsipper i forhold til hvordan du ønsker å pakke, hvordan ting skal være, og blande på den business-heften som gjør at man får den farten.

Ja, og det som er veldig som er ekstremt rørende da det er fordi at vi er jo veldig opptatt av her forpakninger som jeg snakket med deg om i sted altså sånn, fordi at jeg tenker at jeg må være og det er veldig ydmyk overfor alle sammen som gidder å legge en penger i min nettbutikk, tenk dem kjøper et produkt som jeg har utviklet det, hvis du tenker sånn da så blir du jo ganske ydmyk av din tanke fordi at folk bruker sine penger som de har kjent på det. Og vår filosofi er at når du kjøper et frotimianprodukt, så skal det være en gave til deg selv. Så det har vi klistremerket på utenpå også.

Der det står, her kommer en gave til meg selv. Det er veldig dyrt med egne pappesker, for det er kjempedurt. For vi har så mange forskjellige.

Men klistremerket som vi kan klistre utenpå, det er fint. Og vi har hamptøv, vi har silkepapir, vi har kort, hvor ting er håndsignert og sånn også. Og hver dag, hver eneste dag, så får vi mailet inn på kundeservice, jeg får meldinger på Facebook og sånn, fra damer, jeg har jo 97 prosent av kundene mine er damer, som er så takknemlig for at de har hentet, dette er den fineste gavene jeg noen gang har fått, Dette er den fineste pakken jeg har fått.

De har den stående på kjøkkenbanken, liksom. I flere dager. Og det er jo sånn at jeg får nesten, altså jeg forstår på alt sammen selv, men altså det er, jeg tenker det er helt, da har jeg virkelig oppnått noen ting, da.

Og det er sånn, så det kjenner jeg liksom veldig sånn viktig, og da føler jeg at da har jeg fått bygd liksom et grunnlag for å, at vi er en gjeng da. Så det er sånn at folk melder seg på nyhetsbrev, eller når de har bestilt en pakke, da er det en del av frutimian-gjengen. Velkommen inn i frutimian-gjengen.

Og jeg tror mange av dem, mange av damene mine, for vi har jo også en del som er godt voksne, jeg tror mange av dem tror at det er som skriver alle meldingene til dem også. Fordi at dem, og det er veldig hyggelig.

Ja, og jeg tror da, det du sier egentlig er jo at du har klart å kommersialisere deg selv uten å gå på kompremi av deg selv da, så det er fortsatt du har på en måte verdisettet ditt og alt fortsatt og det tror jeg er utrolig viktig da også for å trives med jobben og kunne av og til brett opp armen når det er mye bestillinger og sånn da har jeg lyst til å touche litt på den siste på en måte hva for fra mitt perspektiv nye giret ditt, for det inviterte jo deg og noen andre nettbutikker ned til Mabeia og du fikk ganske kort varsel på det det var kult at du

det var fra fredags kveld til onsdag

og det var veldig kult at du hevde deg med men hvordan jeg føler også der at du hadde en slags unlock på at du forandret eller du tok et steg opp i forhold til hvordan du så både deg selv og businessen din

da kom jeg hen som en nyfrilds tenåring Thomas det som skjedde du husker jeg sa alle her ordforklaringene som er i alle her netthandelsfrasene som jeg bare har lest du har fortelt meg det du har pekt på det i statistikken ja da ja da ja da har jeg sagt de har bare vært sånn tall Men i løpet av de dager, og spesielt med det at jeg da fikk snakket med norske netthandlerne, de samtalerne vi hadde rundt frokostbord og middagsbord og sånne der, de gjorde at de ble inkorporert inni meg. Sånn at da bare kjente jeg dem i kroppen. Jeg skjønte dem, det var ikke bare noen ord, men plutselig skjønte jeg dem.

Og da gikk jeg fra å være en matformidler som også driver med netthandel. Nethandel er jo nesten alle inntekter jeg har. Men allikevel har jeg hele tiden vært en matformidler.

Og når jeg kom med meg til de fire dagene, så var jeg en netthandler som driver med matformidling. Altså sånn, jeg hadde snudd dem på hodet I mitt hode Utad Så er det det samme For utad så leverer jeg akkurat det samme Like mye blogginnlegg Gratis til folket, ikke sant? Jeg har ikke noe betalingsportal Eller noen veien ting, det er viktig for meg Men hodet mitt Det hadde snudd seg Fordi at jeg hadde jo Det var jo litt Vi satt en gjeng der med norske nettandlere på en middag som du inviterte.

Og så satt jeg der sammen med Rikard fra Bokso og noen flere. Og så jeg drev å frytte han ut med alt mulig sånn, sånn og sånn. Og så hadde vi sittet kanskje i to timer eller et eller annet sånt. Og så bare sikkert på meg og sikkert fy, jeg elsker å snakke nettene. Så tenkte jeg bare, fy flate nå er jeg sammen med merda.

Men det var jo helt fantastisk fordi at jeg fikk sånn fullstilende stendig overload da. Fordi at plutselig så ble jeg kjent med andre folk som driver med netthandel. Jeg fikk noen jeg kunne ringe til, jeg fikk noen jeg kunne snakke med. Jeg fikk masse gode tips, ikke sant, i forhold til fraktleverandører, i forhold til betalingsløsninger.

Det aller, aller viktigste var det at alt sammen bare tok plass liksom i kroppen min da. Det er det samme som du øver på om det å få det riktige løpesteget jeg driver over på skal stå på armene plutselig når du bare skjønner det er der hodet skal være det er de små tingene som bare

unlocker masse ja og det den unlocken eller det neste steget har jo også, føler jeg, gått rett inn i businessen din i forhold til lønnsomhet og strategier og fokus, og det er liksom en helt annen vare til å snakke om nå ja, men du skjønner jeg jo tallene

Skjønner jeg jo tallene Ikke sant? Ja Og så Jeg tror kanskje det viktigste for meg Var det at jeg skjønte at jeg kan være sånn Og fremdeles Vær like entusiastisk På matformidlinga At jeg fremdeles kan være Det er ikke sånn at At Med å bli mer på nettbutikk Så blir jeg mindre på meg Men det er bare mer på at jeg gjør mer på det

Ikke sant?

Jeg tror kanskje det var det viktigste som jeg lærte av det da.

Kult. Og da, hvis vi da tenker litt framover nå, hva er de neste stegene for deg nå? Hva er det du fokuserer på? Hva er viktig for deg nå?

Det å ha tida til å drive med produktutvikling, finne leverandører, finne ut hva skal jeg både utvikle videre på de, produktgruppen som jeg har, er det andre produktgrupper som passer inn på kjøkken, liksom? Og så har jeg jo lært etterhvert at flate ting tar så himmel lang tid, liksom, fra du har en idé, da, til du har det, liksom, ferdig. Jeg har en varegruppe som jeg har egentlig jobbet med i tre år, som jeg fremdeles ikke har klart, liksom. Så det å ha fokus på det liksom, og det å prøve å sikte inn for så klart, når du legger igjen så mye tid da på utvikling, så er det jo litt fint hvis du lykkes med det at du klarer å gå gjennom på det, og at det er noen ting som lykkes, så det er fokuset mitt og det å ha det bra på jobben det at de ansatte skal ha det bra på jobben at det skal være er veldig opptatt av good vibes.

Ja.

Rett og slett, veldig opptatt av det. Veldig opptatt av at det skal være good vibes rundt meg, liksom. Orket noe annet.

Så da, det du egentlig sier er du ønsker å friere mer jobbe i selskapet og jobbe heller mer på selskapet og fokusere på gode produkter og gode vibes og ha overskudde tid til det.

Ja, ikke sant? Og så er det jo hele tiden, dere, ikke sant, hvordan skal du få det til? Fordi det er jeg som lager alle filmerne selv.

Jeg filmer det selv, jeg klipper det selv, jeg gjør alt av det selv. Og så har jeg tenkt at hadde kanskje noen andre kunne klippe det, det hadde gått an. Men det er mye jobb.

Det er så himla mye mer jobb å filme, det at jeg lager en rett, det er enn å bare lage den rett og ta, og at Øystein-mannen min tar fem bilder av det etterpå. Jeg bruker sikkert fire ganger for lang tid, sånn at det tar jo mye tid. Men ja, det å finne helt til å tenke hvordan kan vi rasjonalisere som gjør at jeg får tid til å gjøre det som det bare er som kan gjøre da, på en måte.

Og at noen andre som kan gjøre det som ikke jeg trenger å gjøre.

Det tror jeg er en kjempefin måte å se det på. Siste spørsmålet da. Det sitter noen å se på nå.

Hun er liksom støkk på to-tre millioner i nettbutikken sin. Sliten beveger knive egg fra å gi opp. Hva er viktig å fortelle henne?

Hva vil du råde deg selv i den situasjonen, eller noen andre?

Jeg tror det som du sa det er å ta et steg tilbake. Jeg må finne ut fordi at hvis jeg bare fortsetter å gjøre akkurat som jeg har gjort, hvorfor tror jeg at det plutselig vil skje en endring da? Så du må skrive opp noen planer på at ok, og finne en sånn oversikt av det som jeg driver på med nå er det sånn 80-20-regler er det 20% av det jeg har som står for 80% av inntekten liksom, eller faktisk ta den jobben det er da med å finne ut det og så finne ut hva kan jeg gjøre for å for det er ikke så lett å bruke sånn himla mye penger heller i det da, men kan jeg begynne å skrive noen nyhetsbrev som er litt annerledes kan jeg gjøre det ok, hvis jeg klarer å fjerne det, så kan jeg pluss på det tørre seg å bruke, satse litt penger og få en ekstern hjelp. Kanskje det lønner seg å blø litt penger liksom i en stund da. Men det å faktisk ikke bare liksom være struts da og liksom satse på det beste, men faktisk ta litt oppgjør med seg selv og jeg lærte en gang, hvor jeg selv var veldig stresset, og liksom, sånn at, nå må du liksom bare gå i skogen, og sitte og så på gren til du ser grenene, eller sånn, du må gjøre noen ting som gjør at du frigjør plass der fremme i pannebrasken, for du klarer ikke å tenke klokt, hvis du bare sitter og liksom, stresser og stresser for at du ikke liker, så da må du ta et steg tilbake, du må, jeg får opp på yoga rett, rett før jeg, før jeg bare sa gabung, for da var jeg jo helt uørsliten, Og jeg tror det er noen ganger Så må du bare ta her steget tilbake Også fysisk liksom For du må få noen næring i kroppen

Kjempegod råd Kult Jeg gleder meg til å Se hvor du er om 2-3-4 år Og fortsette å se på disse trappetrinene Du tar Og igjen så tror jeg at det er liksom Det å fokus på å skape en god opplevelse For kundene dine det å bry deg om kvaliteten på produktene dine og det å ha en integritet og verdisett å navigere fra det føler jeg går igjen hos alle nettbutikere snakker med som faktisk lykkes og det synes jeg er veldig flink til å bry deg og det tror jeg er særlig viktig så takk for tiden og så skal jeg prøve å få deg på podden gjennom noen år

og så kan vi høre hvordan det har vært Takk Tack ska du ha.